Anniken Huitfeldt om ufrivillig barnløshet

Foto: Ilja C. Hendel

Torsdag 3. mai 2012 besøkte leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk og kulturminister Anniken Huitfeldt TV2s nye programsatsing «Ettermiddagen». Kulturministeren var invitert i studio på bakgrunn av kronikken «Hvorfor har du ikke barn», som ble publisert i Dagbladet onsdag 2. mai.

Mange blir møtt med en oppfatning om at det å være ufrivillig barnløs er et «luksusproblem». Men for dem det gjelder, er ikke dette noe luksusproblem. Forskning viser at ufrivilllig barnløshet oppleves som en livskrise.

- Vi spør ikke uten videre mennesker om årsaken til skilsmisse eller vektøkning, men å spørre folk om hvorfor de ikke har barn eller om de snart skal ha barn, det gjør vi uten å blunke, innleder programleder Silje Stang intervjuet. Dette var temaet for en kronikk som du skrev i går, kulturminister Anniken Huitfeldt.

- Ufrivillig barnløse som sliter med å få barn blir veldig ofte stilt spørsmålet «hvorfor har du ikke barn»? For mange av dem som sliter med å få barn kan dette oppfattes som et sårt og nærgående tema. Kanskje den man spør opplever dette som sin største sorg i livet på daværende tidspunkt, og da må man være forberedt på at man kan få et svar som man må kunne håndtere. Alle mennesker er forskjellig, enkelte er frivillig barnløs og andre ufrivillig, så jeg har ikke noe konkret råd gi, utover det at vi må ta hensyn til dem det gjelder. Mange blir møtt med en oppfatning om at det å være ufrivillig barnløs er et «luksusproblem». Men for dem det gjelder, er ikke dette noe luksusproblem. Forskning viser at ufrivilllig barnløshet oppleves som en livskrise. Mange ufrivillig barnløse synes at det er tøft å hele tiden bli konfrontert med barnløsheten i ulike sosiale sammenhenger. Folk sier gjerne at «nå må du se og sette i gang», kanskje er det sånn at man har forsøkt i tre år, forteller Anniken Huitfeldt.

- Du var jo selv over 30 år før du fikk barn, hvorfor ventet du så lenge, spør Silje Stang.

- Jeg traff mannen min sent livet, sånn som veldig mange andre. Jeg fikk råd fra moren min om å vente med å få barn. Jeg kommer ikke til å gi det rådet videre til mine barn, for det passer jo aldri å få barn. Men vi må ta inn over oss at kvinner velger å vente lenger med å få barn, i forhold til tidligere, og derfor er det også flere som vil få problemer med barnløshet. Veldig mange tror at det er fort gjort å få barn, men realiteten er ikke slik for alle, forteller Anniken.

- Var det noen som maste på deg, før du fikk barn, spør programleder Sarah Natasha Melbye.

- Ja, veldig ofte! Og jeg synes det var fryktelig slitsomt. Det var ikke noen stor sorg for meg, men det var veldig slitsomt å hele tiden måtte stå til ansvar for det, forklarer Anniken.

- Hvorfor skrev du denne kronikken akkurat nå, spør Silje Stang.

- Fordi foreningen Ønskebarn fyller 30 år i disse dager, og jeg ønsker å gi en støtte til det arbeidet de gjør. For mange oppfattes det litt ensomt å slite med barnløshet, og da er det godt å ha en organisasjon som hjelper denne gruppen, og som tilbyr et nettbasert diskusjonsforum, som for øvrig er veldig godt besøkt, fortsetter Anniken.

- Du er jo dessuten opptatt av reglementet innenfor assistert befruktning, sier Sarah Natasha Melbye.

- Ja, fordi per i dag så er det en grense på at man får dekket tre assisterte befruktnings-forsøk på statens regning. Det er en politisk uenighet i Norge, der mange mener at dette er noe man må betale selv. Jeg er ikke av samme oppfatning, jeg mener at dette også er en oppgave for det offentlige helsevesenet, på lik linje med andre lidelser. Jeg ønsker også å fjerne aldergrensen på 38 år hos kvinner som tilbys assistert befruktning. Det bør være kvinnens individuelle helsetilstand og parets mulighet til å lykkes som ligger til grunn for tilbudet om assistert befruktning. Jeg er dessuten opptatt av at man skal kunne stå i adopsjonskø samtidig som man driver med assistert befruktning, slik er det ikke i dag. Videre tar det veldig lang tid å stå i adopsjonskø, denne ventetiden må vi forsøke å redusere. Jeg er også opptatt av at eggdonasjon skal bli tillatt i Norge, på lik linje med sæddonasjon, avslutter Anniken Huitfeldt.

Les hele kronikken til Anniken Huitfeldt her.

Comments are closed.