Behandling

Dersom du har fått entydig svar på utredningen

I omtrent halvparten av utredningstilfellene kan det ikke påvises noen «sikre» årsaker til habituell abort hos paret. Er du så heldig å ha fått entydig svar på utredningen, er det mange behandlingsformer som kan bidra til å øke risikoen for et fremtidig vellykket svangerskap.

Generelt må man desverre innse at de fleste behandlingsformene for habituell abort ikke er særlig godt underbygget i vitenskapelige undersøkelser. Ettersom sannsynligheten for en vellykket graviditet uten noen form for behandling etter tre aborter stadig er rimelig stor (50-70%), vil behandlingen ofte resultere i en vellykket graviditet, selv om den reelt sett er virkningsløs.

Misdannelser i livmoren

Hvis man under utredningen for habituell abort har påvist betydelige misdannelser i livmoren, vil man som regel forsøke å korrigere disse ved kikkhullsoperasjon. Hvis det for eksempel påvises en skillevegg som deler livmoren i to kamre, eller det påvises sammenvoksninger i livmoren, vil man foreta en kikkhullsoperasjon i livmoren.

Kromosomfeil

Hvis man under utredningen for habituell abort har påvist kromosomfeil (genetiske defekter) hos kvinnen eller mannen, vil denne tilstanden ofte ikke umiddelbart behandles.

De fleste genetiske defekter medfører høyst en abortrisiko på 50 %, hvilket innebærer at de fleste par blir foreldre til et friskt barn etter 1-2 ytterligere graviditetsforsøk. Man vil likevel ofte tilråde at det underveis i slike svangerskap foretas en undersøkelse av fosterets kromosomer ved hjelp av morkake- eller fostervanns-prøve.

I tilfeller hvor paret har fått påvist kromosomfeil og kvinnen har gjennomgått særlig mange aborter (fem eller flere), eller paret har problemer med å bli gravid, vil man overveie å foreta såkalt prøverørsbehandling (IVF). Etter at eggene er tatt ut av eggstokkene og befruktet med mannens sæd, vil man undersøke en celle fra hvert befruktet egg. Man har derved muligheten til å identifisere egg med kromosomfeil, og utelukkende sette tilbake friske egg i kvinnens livmor.

Man må som regel gjennomgå flere prøverørsbehandlinger før man lykkes, så i de fleste tilfeller vil det gå hurtigere og være mindre belastende for paret å gjennomføre graviditet på naturlig måte.

I noen få tilfeller hvor det er påvist kromosomfeil hos kvinnen eller mannen, vil man tilråde bruk av donor-egg eller -sæd.

Hormonforstyrrelser

Et visst nivå av hormonet progesteron i blodet er en nødvendighet for å opprettholde en graviditet. Det antas at kvinner med dårlig naturlig progesterondannelse kan ha effekt av progesterontilskudd. Man har imidlertid ikke kunnet påvise at behandling med hormonet under graviditeten reduserer risikoen for abort.

Overvekt finnes ofte hos kvinner med tilstanden PCOS, og man antar at et vekttap vil redusere abortrisikoen for denne pasientgruppen. For PCOS-pasienter vil dessuten en kortvarig behandling med p-piller før neste graviditetsforsøk teoretisk sett redusere abortrisikoen, ettersom pillene undertrykker det mannlige kjønnshormon, som ofte er forhøyet hos kvinner med PCOS. Det foreligger imidlertid ikke vitenskapelige undersøkelser som bekrefter disse antakelsene.

Ved påvisning av lav konsentrasjon af stoffskiftehormonet henvises man vanligvis til spesialist på stoffskiftesykdommer, som vil vurdere om det bør gis behandling for lavt stoffskifte.

Immunologiske forstyrrelser

For kvinner med sekundær habituell abort (som har født barn før), eller som har opplevd flere tilfeller av fosterdød i livmoren sent i graviditeten, tyder kontrollerende undersøkelser på at infusjoner med antistoff fra bloddonorer (intravenøst immunglobulin) under graviditeten reduserer abortrisikoen i betydelig grad. Det er usikkert om intravenøst immunglobulin har effekt ved tidlige aborter hos kvinner med primær habituell abort (som ikke har født barn før).

Kvinner som har gjennomgått særlig mange aborter (fem eller flere), og eventuelt har opplagte forstyrrelser i immunsystemet, kan tilbys behandling med intravenøst immunglobulin kombinert med binyrebarkhormonet prednison. Behandlingen bør starte før inntruffet graviditet.

Noen kvinner opplever gjentatte sene aborter, som følge av at fødselen starter for tidlig (før 24. uke). I enkelte tilfeller skyldes denne typen aborter et overaktivt immunsystem. Behandling med medikamenter (konfortid og progesteron), som både har riehemmende og immundempende effekt, reduserer trolig risikoen for denne typen aborter.

Hvis kvinnen har høye konsentrasjoner av antistoffer i blodet som øker blodets koaguleringsevne, tyder kontrollerende undersøkelser på at blodfortynnende behandling med heparinsprøyter samt acetylsalisylsyre kan redusere abortrisikoen. Ved andre forstyrrelser i blodets koagulering eller ved mangel på påviselige koaguleringsforstyrrelser er det ikke holdepunkt for å påstå at blodfortynnende behandling reduserer abortrisikoen.

Økt forekomst av den såkalte homocystein-aminosyren i blodet kan medføre økt risiko for blodpropp og muligens abort. Denne tilstanden kan forebygges med store doser folinsyre.

Dersom du ikke har fått entydig svar på utredningen eller ikke har hatt utredning

Dersom du ikke har gjennomgått utredning for habituell abort, eller ikke har fått noe entydig svar på utredningen, finnes det likevel behandling som kan redusere abortrisikoen i et nytt svangerskap.

Tender Loving Care

Hvis man ikke har påvist noe galt ved utredning og kvinnen har få (3) tidligere aborter og ingen problemer med å bli gravid, vil man normalt tilby paret Tender Loving Care (TLC) i det påfølgende svangerskapet. Ettersom psykogene faktorer/placeboeffekter synes å være av en viss betydning for utfallet i det neste svangerskapet, kan denne «behandlingen» være nok til å gi et vellykket utfall. Omtrent 65% av par som tilbys TLC-behandling vil gjennomføre en vellykket førstkommende graviditet. TLC-behandling av pasienter med habituell abort innebærer:

  • Å etablere et godt lege-pasientforhold for å skape trygghet, omsorg og gjensidig tillit (TLC)
  • Å tilby hyppige svangerskapskontroller dersom pasienten ønsker dette
    • Å utføre gjentatte målinger av svangerskapshormonet HCG i svangerskapets første uker
    • Å tilby hyppige ultralydundersøkelser til «abortfaren» er over
  • Liberal med sykmelding

Annen behandling

Dersom pasienten ønsker det, kan det være aktuelt at legen foreskriver sykemelding for å redusere eventuelt stress i den første kritiske delen av det nye svangerskapet.

Mange norske pasienter tilbys resept på legemidlene Albyl-E (blodfortynnende medikament) og Crinone (progesterontilskudd) som behandling for habituell abort. Det er ikke vitenskapelig bevist at disse medikamentene reduserer abortrisikoen, men de er heller ikke bevist skadelig.

Er du deprimert etter aborten? Mange kvinner med habituell abort er deprimert i tiden etter de ufrivillige abortene. Forskning viser at å bli gravid på ny i mange tilfeller ikke kurerer depresjonen. Heller ikke fødselen av et friskt barn i et påfølgende svangerskap fjerner depresjonen. Som en videreføring av TLC-behandlingen i et påfølgende svangerskap kan det være aktuelt å konsultere en psykolog. Mange norske helsestasjoner har tilknyttet en psykolog som er spesialist på ufrivillig barnløshet, svangerskaps- og fødsels-depresjoner, og liknende. Som enhver annen svangerskapsbehandling er en slik konsultasjon gratis. Det er helt naturlig å slite med vonde tanker både i abortprosessen og i kommende svangerskap, så ikke nøl med å oppsøke hjelp dersom du føler at situasjonen er vanskelig, og du ønsker noen å prate med.

Kilder:

1 Comment

Trackbacks

  1. Habituell Abort

Leave Your Comment

Your email will not be published or shared. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>