Fakta

Fakta om habituell abort

  • En kvinne får diagnosen habituell abort når hun har hatt tre eller flere påfølgende ufrivillige aborter i klinisk erkjente svangerskap med samme partner.
  • Omtrent 1 % av alle gravide kvinner opplever tre eller flere ufrivillige aborter på rad. (Omtrent 5 % opplever to ufrivillige aborter på rad.)
    • Av disse kvinner/par er mer enn 1/3 «friske», fordi risikoen for tre påfølgende ufrivillige aborter er 0,34 % (15 % x 15 % x 15 %).
  • Omtrent 500 norske kvinner får diagnosen habituell abort årlig.
  • Omtrent 2/3 av kvinner med habituell abort har (overveiende) hatt 1. trimester-aborter, dvs. t.o.m. svangerskapsuke 12. 1/3 opplever (overveiende) 2. trimester-aborter.
  • Omtrent 2/3 av kvinner med habituell abort har det vi kaller primær habituell abort, dvs. ingen tidligere fødsler (inkludert dødfødsler) før abortene. 1/3 har sekundær habituell abort.
  • I omtrent halvparten av tilfellene kan det ikke påvises noen «sikker» årsak til abortene.

For å se en prosentvis statistisk sannsynlighet for å lykkes i neste svangerskapsforsøk basert på tidligere svangerskapshistorikk, se innlegget Kommer jeg noensinne til å få barn?

Fakta om ufrivillige aborter

  • En ufrivillig abort defineres ved at et svangerskap går til grunne før uke 22 eller at fosteret veier under 500 gram.
  • Omtrent 10-20 % av alle påviste svangerskap ender med abort.
  • En abort regnes som tidlig abort dersom den finner sted før utgangen av 12. svangerskapsuke, og sen abort dersom den inntreffer fra og med uke 13.

Ulike faser av en ufrivillig abort

En ufrivillig abort deles inn i ulike faser:

Truende abort

En truende abort kan forekomme i tiden før selve aborten, dersom kvinnen for eksempel opplever blødning fra skjeden eller smerter i underlivet før svangerskapsuke 20. En truende abort kan føre til abort, men kvinnen kan også ha smerter og ufarlige blødninger i et svangerskap som senere utvikler seg helt normalt.

Uunngåelig abort

Ved en pågående uunngåelig abort kommer det rikelig med friskt blod fra skjeden, samtidig som kvinnen ofte har krampeliknende smerter i underlivet eller magen fordi livmoren trekker seg sammen. Rester av svangerskapet kan ofte ses som klumper og hinnerester i blodet som støtes ut.

Komplett abort

Ved en komplett abort støtes alle restene av svangerskapet ut slik at livmoren blir tom. Etter en komplett abort vil blødningene og smertene raskt reduseres, og kvinnen vil etter hvert miste følelsen av å være gravid.

Avvikling av ufrivillige aborter

En ufrivillig abort kan avvikles på ulike måter:

På naturlig vis

I mange tilfeller, særlig ved tidlige aborter, avvikler kroppen selv svangerskapet ved at den støter ut alle rester av graviditeten fra livmoren.

På medikamentelt vis

I enkelte tilfeller, for eksempel hvis en ufrivillig abort er påvist uten at kroppen starter utstøtingen av fosteranlegget på naturlig vis, benyttes medikamenter for å starte utstøtingsprosessen.

Ved utskrapning

Dersom fosteret er dødt, er det viktig å få fjernet alle restene av graviditeten fra livmoren. Ved en inkomplett abort, hvor kroppen ikke har klart å fjerne alle svangerskapsrestene på naturlig vis, vil en lege i de fleste tilfeller velge å fjerne restene ved å foreta et utskrapningsinngrep. Man legges alltid i narkose ved utskrapning. Ved å foreta en utskrapning og fjerne restene fra livmoren, reduserer man risikoen for komplikasjoner som kan oppstå etter en abort, for eksempel ukontrollert blodlevring og infeksjoner.

Ulike typer ufrivillige aborter

Det finnes ulike typer ufrivillig abort:

Spontanabort (SA)

En spontanabort innebærer at fosteret dør i livmoren, og at kroppen oppfatter dette kort tid etterpå. I slike tilfeller vil underlivsblødning og utstøting av foster starte kort tid etter inntruffet fosterdød.

En variant av spontanabort er såkalt kjemisk graviditet, som finner sted i løpet av de fem første ukene av svangerskapet. En kjemisk graviditet gir positivt utslag på graviditetstester, men dersom kvinnen ikke er observant og tester, kan en kjemisk graviditet i mange tilfeller gå ubemerket hen. Tegn på kjemisk graviditet inkluderer ofte vaginal blødning kort tid etter positiv graviditetstest, gjerne ledsaget av magekramper og antydning til koagler i blodet.

Missed abortion (MA)

En missed abortion innebærer at fosteret dør i livmoren, uten at kroppen registrerer det. Utstøtingen kan i slike tilfeller bli utsatt til flere uker eller måneder etter fosterdød. Symptomene på svangerskap vil etterhvert forsvinne, selv om fosteret og morkaken fremdeles er i livmoren.

Blighted ovum (BO)

En blighted ovum innebærer at et befruktet egg fester seg til veggen i livmoren, uten at embryoet utvikler seg videre. Cellene utvikler seg til å forme fostersekk og morkake, men ikke selve embryoet. Svangerskapssymptomer kan være til stede og hCG-nivået vil øke så
lenge morkakevevet fremdeles lever.

Ektopisk svangerskap

Et ektopisk svangerskap innebærer at et befruktet egg fester seg og fosteret utvikler seg utenfor livmorhulen. Egget fester seg vanligvis i egglederen (tubarsvangerskap) og i noen tilfeller i eggstokken (ovarialsvangerskap). Omkring 0,5–1 % av alle svangerskap er
ektopiske. Svangerskapssymptomer vil være til stede og hCG-nivået vil øke så lenge embryo og morkakevev lever. Utenfor livmoren har det befruktede egget få utviklingsmuligheter, og en abort vil som regel inntreffe innen 12. svangerskapsuke.

Blæremola

De spesielle cellene som dekker overflaten av de tidligste stadier av fosteret, kalles trofoblastceller. I sjeldne tilfeller kan disse cellene vokse ukontrollert og danne en svulst, dette kalles blæremola. I enkelte tilfeller dannes utelukkende svulstvev, men vanligvis blir det også dannet et foster. Fosteret kan ikke under noen omstendigheter utvikle seg ved siden av en blæremola. Diagnosen mistenkes for eksempel ved unormal blødning i svangerskapet, hvis livmoren vokser hurtigere enn forventet tidlig i svangerskapet, eller dersom mengden hCG er høyere enn forventet.

Konsekvenser av ufrivillige aborter

Dersom en kvinne opplever en eller flere ufrivillige aborter, er det ikke uvanlig å føle seg nedstemt i etterkant og frykte at man aldri vil få (flere) barn. Les mer om disse problemstillingene i innleggene Deprimert etter aborten? og Kommer jeg noensinne til å få barn?

Kilder:

Leave Your Comment

Your email will not be published or shared. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>